Erstatning

Kontaktpersoner: Grete Opshaug, Mats Opshaug

Billighetserstatning: Rettferdsvederlag fra staten
Billighetserstatning er en form for økonomisk erstatning for skade eller ulempe man har blitt påført som følge av kritikkverdige forhold fra det offentlige. Hvorvidt det skal ytes erstatning og størrelsen på erstatningen baseres på rimelighetsvurderinger. Det vil legges vekt på hvorvidt personen har kommet spesielt dårlig ut i forhold til andre det er naturlig å sammenligne med bl.a. om staten kan bebreides for ikke å ha grepet inn og forhindret f.eks. overgrep på barnehjem etc.

Det kan ytes erstatning for vanskelige oppvekstsvilkår dersom forholdene lå slik an at det offentlige burde ha grepet inn.

Mer om billighetserstatningsordningen/rettferdsvederlag

Billighetserstatningens øvre grense er kroner 250 000. Dersom skaden reguleres av andre erstatning- og trygdeordninger vil det ikke være aktuelt med billighetserstatning fra staten. Dette gjelder for eksempler voldsoffererstatning der volden har funnet sted i 1975 eller senere, samt erstatning for pasientskade for feilbehandling.

Søknad om billighetserstatning

Søknad om billighetserstatning skal sendes statens sivilrettsforvaltning, som søker saken opplyst før søknaden sendes rettferdsvederlagsutvalgene (tidligere Stortingets billighetserstatningsutvalg).

Erstatning etter personskade

Dersom du er blitt utsatt for personskade i form av trafikkskade, yrkesskade, vold eller pasientskade kan du finne generell veiledning og informasjon om dine rettigheter og plikter innen personskaderett og erstatning på disse sidene. Informasjonen er imidlertid ikke ment å erstatte profesjonell bistand fra en advokat. Det vil også bli mulighet til å ta kontakt med en personskadeadvokat dersom du ikke finner svar på det du trenger hjelp til, eller rett og slett dersom du har blitt utsatt for en bilulykke eller arbeidsulykke og trenger bistand fra en advokat i forhold til erstatningsoppgjøret fra forsikringsselskapet.

Erstatning for personskade

Dersom du har vært innblandet i en bilulykke, arbeidsulykke, blitt feilbehandlet eller vært utsatt for vold vil du som regel ha krav på erstatning for det økonomiske tapet du lider som følge av personskaden.

Trafikkskade

Ved trafikkskade etter bilulykke følger det av bilansvarsloven at du har krav på kompensasjon fra forsikringsselskapet til bilen, evt. den skadevoldende bil sitt forsikringsselskap.

Yrkesskade

Dersom du blir skadet i en arbeidsulykke eller som en følge av yrkessykdom vil du ha krav på erstatning fra forsikringsselskapet som er ansvarlig for arbeidsgivers yrkesforsikring.

Pasientskadeerstatning
Ved «svikt» i helsehjelpen vil du kunne kreve tapet dekket fra Norsk pasientskadeerstatning. Dette gjelder for eksempel feilbehandling ved et offentlig eller privat sykehus.

Voldsoffererstatning
De som blir utsatt for vold har krav på voldsoffererstatning. Her der det flere kompensasjonsordninger. En kan fremme krav i straffesaken mot gjerningsmannen der han er kjent. En kan også gå til sivilt søksmål mot skadevolder. Ettersom gjerningsmannen ofte ikke er kjent eller søkegod har det offentlige opprettet Kontoret for voldsoffererstatning som yter erstatning til voldsofre.

Det kan være at du har krav på bistandsadvokat dersom du har vært utsatt for voldtekt, sedelighetssaker eller volden medførte alvorlig personskade. Du vil i så tilfelle ha krav på fri rettshjelp.

Erstatning etter yrkesskade
Dersom du er påført en skade eller sykdom på jobben vil det ofte være snakk om en yrkesskade. Arbeidsgiver er pålagt å tegne forsikring for yrkesskade, jfr. lov om yrkesskadeforsikring. Erstatning for yrkesskade er basert på samme system som ved trafikkskade, skadelidte kan kreve erstatning direkte fra arbeidsgivers forsikringsselskap uten å gå veien om arbeidsgiver eller skadevolder. Erstatningsansvaret er objektivt, slik at yrkesskadeerstatning ikke forutsetter at noen er skyld i skaden. Videre vil en yrkesskade utløse ulike rettigheter overfor NAV.

Det er flere erstatningsposter for økonomisk tap som er aktuelle, samt menerstatning. Ettersom yrkesskader er komplekse, er det også slik at det ansvarlige forsikringsselskapet dekker den yrkesskades utgifter til advokat. Det kan være lurt å ta kontakt med advokat tidlig i prosessen, slik at man får meldt skaden i tide og får bistand til et riktig erstatningsoppgjør ovenfor forsikringsselskapet.

Litt om omfanget av erstatning etter yrkesskader

Det kommer inn ca. 2000 meldinger om yrkesskade til forsikringsselskapene hvert år. Tallene kan være noe underrapporterte. I tillegg kommer det inn ca. 300 meldinger om yrkessykdom. De fleste yrkesskadene blir meldt innen ett år etter at skaden fant sted. Det er pleie og omsorgsyrkene som har flest meldte skader, mens det er bygg- og anleggsbransjen som står for de mest omfattende erstatningssakene med nesten en million kroner i snittutbetaling per arbeidsulykke.

De hyppigste yrkessykdommene er kols, astma, pleuritt og andre luftveis- og lungesykdommer. Vanlige yrkessaker er skade i skulder, arm, nakke, rygg, hånd, hofte, bein, fot og hode, hvorav ryggskadene er de som oftest medfører uførhet. Det er gjerne snakk om forstuing eller vridning, brudd, overbelastning og hjernerystelse. Sjokkskade og andre psykiske skader utgjør en liten del av statistikken. Fall og sammenstøt er blant de mest vanlige skadeforløpene.

Utmålingen: De ulike erstatningspostene
Utmåling er et komplekst felt innen personskaderetten. Man deler erstatningen inn i ulike poster, og alle skal vurderes konkret. Tradisjonelt har man i norsk rett vært tilbakeholden med å yte kompensasjon for ikke-økonomisk tap. Menerstatning og oppreisning for tort og svie representerer imidlertid kompensasjon for ikke-økonomisk tap, samt billighetserstatningsordningen/rettferdsvederlagsordningen fra staten.

Påført inntektstap

En har krav på kompensasjon for det inntektstapet man har som følge av skaden. Ved alvorlig personskade etter en bilulykken kan jo være at man etter hvert går over på arbeidsavklaringspenger og uførepensjon og således får mindre å rutte med. Slik påført inntektstap er erstatningsrettslig vernet og må dekkes av skadevolder eller hans/hennes forsikringsselskap.

Fremtidig inntektstap

Som ved påført inntektstap skal erstatningen dekke fremtidig inntektstap. Det er ofte her det er snakk om store erstatningsbeløp. Det er ofte vanskelig å sannsynliggjøre eksakt hva man kommer til å tjene flere år frem i tid dersom man ikke hadde blitt skadet i ulykken, men man må likevel legge til grunn en forventet inntekt frem til pensjonsalder.

Påførte merutgifter

Etter en bilulykke eller arbeidsulykke m.m. kan det påløpe utgifter som ellers ikke ville ha påløpt om man ikke hadde personskaden. Dette gjelder typisk eierandeler til lege og andre behandlingsutgifter, medisiner, transportutgifter som ikke ellers ville påløpt (f.eks. taxi til behandler) og advokatutgifter. Ved alvorlig personskade vil det være aktuelt med ombygging av bolig for at den skal være egnet for rullestol samt pleie- og omsorgsutgifter eller annen hjelp en må betale for.

Fremtidige merutgifter

Merutgifter skal også erstattes i et fremtidig perspektiv. Her er det ikke som ved inntektstap at en kun skal regne frem til pensjonsalder, men frem til forventet levealder. Det er de samme type merutgifter som er nevnt i avsnittet om påførte merutgifter.

Påført fremtidig hjemmearbeidstap

Bortfall av evne til å utføre arbeid i hjemmet er erstatningsrettslig vernet. Hjemmearbeidstap anses som en form for inntektstap, og selv om en hadde full jobb og tok seg av arbeidsoppgaver i hjemmet før ulykken vil begge være erstatningsmessige. Arbeid i hjemmet kan bestå i bl.a. husarbeid og omsorg for barn.

Tap av forsørger

Etter skadeerstatningsloven § 3-4 har den som lider forsørgertap krav på kompensasjon fra skadevolder eller forsikringsselskapet. Her er det krav om at skadelidte faktisk ble forsørget av avdøde. Utgangspunktet er som i erstatningsutmåling ellers, det skal ytes full erstatning for det økonomiske tapet skadelidte har blitt påført. Det skal legges vekt på forsørgelsens omfang og skadelidtes evne til å forsørge seg selv.

Erstatning for tort og svie: Oppreisning

Den som f. eks har blitt utsatt for vold, voldtekt eller andre grovt uaktsomme og forsettlige handlinger kan ha krav på oppreisning fra skadevolder. Oppreisning er en kompensasjon for krenkelsen, og fungerer som en slags straff mot skadevolder. Man kan faktisk få oppreisning etter bilulykke dersom skadevolder har opptrådt grovt uaktsomt. I saker der det er aktuelt å kreve oppreisning dreier det seg ofte om forhold av slik art at skadelidte kan ha krav på bistandsadvokat, f. eks ved vold og voldtekt. Les mer om bistandsadvokatordningen og voldsoffererstatning. Oppreisningsnivået på typetilfeller av saker er normert gjennom høyesterettspraksis, men disse er bare rettesnor og det kan være spesielle omstendigheter i den konkrete sak som tilsier avvik fra normen. To eksempler:

• Oppreisning for voldtekt: 150 000 kroner
• Drap, oppreisning til foreldre: 120 000 kroner

Menerstatning

Dersom skadelidte har blitt påført varig skade av medisinsk art kan han kreve menerstatning. Både fysisk og psykisk skade er relevant. Menerstatning skal utgjøre en kompensasjon for det savn og tap av livskvalitet en invaliditet medfører. Menerstatning utmåles etter forskrift om menerstatning, alt etter hvor omfattende varige skader som skadelidte er påført.